Hvorfor musikk i barnehagen?

I boken Kunst, kultur og kreativitet står det at begrepet kunst er et gammelt begrep og har vært en del av menneskenes sosiale og kulturelle liv i lang tid. Det som har skapt kunst er menneskets evne til å gi uttrykk for de erfaringer og opplevelser både i bilder, toner, bevegelse, handlinger og ord (2011). I dagens samfunn er det en større satsing på kunst og kultur for å skape et samfunn som folk vi bo i, og for å øke menneskets livskvalitet og hjelpe barn (Sæbø,2011). I følge Vist er musikalitet en evne ved menneske som art. Vi er alle født med musikk i oss, det er en del av” kulturarven” (Vist,2002). “Barnehagen må̊ gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk” (Kunnskapsdepartementet,2011, s.42) I følge det rammeplanen sier har barnehagen et ansvar for at barn får opplevelser innen musikk som går inn under fagområdet kunst, kultur og kreativitet og som igjen kan bidra til at barn skaper sin kultur.

Så hvorfor skal vi ha fokus på musikk i barnehagen? Ut i fra barnehagelærerens syn på fagområdet musikk finnes det ulike begrunnelser for hvorfor vi skal arbeide med dette. Noen av disse begrunnelsene kan være trivsel, glede, felleskap, språkopplæring, sosial kompetanse og det å arbeide med følelser og opplevelser (Angelo, 2012, s.120). Jeg tenker at dette er gode elementer å begrunne musikk med. I boken Barnet og musikken tar de for seg fire deler hvor det er ulike begrunnelser for hvorfor musikkarbeid. I første del ser vi musikkarbeidet ut i fra perspektivene lek, estetikk og kreativitet. Joseph Levys tenkning er sentralt her, han påpeker tre ulike dimensjoner i lek. Indre motivasjon, suspensjon av virkeligheten og indre base for kontroll. Begrepet indre motivasjon forklares som at barnet er med fordi at dette er noe de har lyst til og ikke på tvang. Suspensjon av virkeligheten kan forklares med at barnet inntar en ny rolle og gjør det umulige mulig. Indre base for kontroll kan gi barna en følelse av et ønske om å delta og selvkontroll (Angelo, 2012). I andre del ser man på sammenhengen mellom danning og musikk. Danning er en prosess om det å formes som menneske i relasjon til omgivelsene. Å se musikk i sammenheng med danning vil si å se på dens virkning i forhold til menneskets personlighet, evner og tilværelse (Angelo,2012).  I del tre ser man på nytteverdien til musikken, hvordan dette kommer frem i de ulike kompetanseområdene hos barna. Her kan man se hvordan musikken styrker utviklingen både språklig, motorisk og sosialt. Den siste delen er hvordan man erkjenner musikkarbeidet i barnehagen. Her er det følelsesaspektet som er sentralt, hvordan man kan utvide og utdype kunnskap om følelser på (Angelo,2012).

Som nevnt ovenfor er dette gode argumenter for hvorfor vi skal arbeide med musikk. Verdien til musikken var noe jeg opplevde fremtredende i praksis. Her kunne jeg se hvordan det å bruke musikk som verktøy og i hverdagen kan være med på å styrke språk, det sosiale og leken. Ut i fra min erfaring i praksis ser jeg at musikken også gir impuls til lek og andre estetiske aktiviteter. For eksempel hvis vi spiller dovregubbens hall og barna leker troll. Musikken forsterker leken, stemningen og følelsene til barna, slik som Angelo beskriver er følelsesaspektet en del av hvordan man erkjenner musikken (Angelo, 2012). Dette opplever jeg som en viktig del av musikkarbeidet. En annen viktig side som jeg har lyst til å dra frem er musikk og danning. Barna identifiserer seg ofte med musikken, og musikken kan signalisere tilhørighet (Sæther, 2012, s.13). For eksempel at barn gjenkjenner musikken og dens tilhørighet fra mor som synger, et sted eller andre personer.

I kulset sin bok skriver hun om at musikken kan være” en nødvendig del av det å være et helt og lykkelig menneske med en sunn tanke i et sunt legeme” (Kulset,2015, s.29). Jeg tolker dette som at musikken er en nødvendighet og en naturlig del av livet. Even Ruud snakker om at livskvalitet er en av musikkens egenskaper. Livskvaliteten beskriver han som “Et godt følelsesliv, gode mestringsferdigheter, gode sosiale kontakter og relasjoner til andre, samt opplevelsen av mening og livssammenheng i tilværelsen (Kulset,2015, s.29).” Ut i fra denne beskrivelsen kan jeg se hvor stor del av mennesket musikken er. Jeg tolker Ruuds utsagn som at musikken tilfører viktige elementer til alle sider hos og i barnet. Bare dette syntes jeg understreker viktigheten av musikkarbeid i barnehagen.

For å oppsummere kan vi se på musikk som et element i barnekulturen. Jeg har også presentert det jeg tenker er viktig med tanke på musikkarbeid i barnehagen. Vi som barnehagelærere må være bevisst verdien i musikk arbeid. Musikk er så mangt for barn og kan ha forskjellig verdi for hvert enkelt barn. Som barnehagelærer er det viktig å bruke vår kompetanse om barn og barns utvikling i sammenheng med musikkarbeid for at barn skal få mest mulig ut av det.

Litteraturliste  

Angelo,E. & Sæther,M. (2012). Barnet og musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.

-      Kulset, N.B (2015). Musikk og andrespråk: Norsk tilegnelse for små barn med annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget

-       Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Sæbø, A.B (2011). Kunstfagenes plass i barnehagen. I Bakke,K. , Jenssen, C. & Sæbø, A.B (red). Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

-      Vist, T. (2002) Musikken: En kulturell navlestreng. Universitet i Stavanger, Avd. For Barnehagelærere

-