I boken Kunst, kultur og kreativitet står det
at begrepet kunst er et gammelt begrep og har vært en del av menneskenes
sosiale og kulturelle liv i lang tid. Det som har skapt kunst er menneskets
evne til å gi uttrykk for de erfaringer og opplevelser både i bilder, toner,
bevegelse, handlinger og ord (2011). I dagens samfunn er det en større satsing
på kunst og kultur for å skape et samfunn som folk vi bo i, og for å øke
menneskets livskvalitet og hjelpe barn (Sæbø,2011). I følge Vist er musikalitet
en evne ved menneske som art. Vi er alle født med musikk i oss, det er en del
av” kulturarven” (Vist,2002). “Barnehagen må̊ gi barn mulighet til å oppleve
kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk” (Kunnskapsdepartementet,2011,
s.42) I følge det rammeplanen sier har barnehagen et ansvar for at barn får
opplevelser innen musikk som går inn under fagområdet kunst, kultur og
kreativitet og som igjen kan bidra til at barn skaper sin kultur.
Så hvorfor skal vi ha fokus på musikk i
barnehagen? Ut i fra barnehagelærerens syn på fagområdet musikk finnes det
ulike begrunnelser for hvorfor vi skal arbeide med dette. Noen av disse
begrunnelsene kan være trivsel, glede, felleskap, språkopplæring, sosial
kompetanse og det å arbeide med følelser og opplevelser (Angelo, 2012, s.120).
Jeg tenker at dette er gode elementer å begrunne musikk med. I boken Barnet og
musikken tar de for seg fire deler hvor det er ulike begrunnelser for hvorfor
musikkarbeid. I første del ser vi musikkarbeidet ut i fra perspektivene lek,
estetikk og kreativitet. Joseph Levys tenkning er sentralt her, han påpeker tre
ulike dimensjoner i lek. Indre motivasjon, suspensjon av virkeligheten og indre
base for kontroll. Begrepet indre motivasjon forklares som at barnet er med
fordi at dette er noe de har lyst til og ikke på tvang. Suspensjon av
virkeligheten kan forklares med at barnet inntar en ny rolle og gjør det
umulige mulig. Indre base for kontroll kan gi barna en følelse av et ønske om å
delta og selvkontroll (Angelo, 2012). I andre del ser man på sammenhengen
mellom danning og musikk. Danning er en prosess om det å formes som menneske i
relasjon til omgivelsene. Å se musikk i sammenheng med danning vil si å se på
dens virkning i forhold til menneskets personlighet, evner og tilværelse (Angelo,2012).
I del tre ser man på nytteverdien til
musikken, hvordan dette kommer frem i de ulike kompetanseområdene hos barna.
Her kan man se hvordan musikken styrker utviklingen både språklig, motorisk og
sosialt. Den siste delen er hvordan man erkjenner musikkarbeidet i barnehagen.
Her er det følelsesaspektet som er sentralt, hvordan man kan utvide og utdype
kunnskap om følelser på (Angelo,2012).
Som nevnt ovenfor er dette gode argumenter for
hvorfor vi skal arbeide med musikk. Verdien til musikken var noe jeg opplevde
fremtredende i praksis. Her kunne jeg se hvordan det å bruke musikk som verktøy
og i hverdagen kan være med på å styrke språk, det sosiale og leken. Ut i fra
min erfaring i praksis ser jeg at musikken også gir impuls til lek og andre
estetiske aktiviteter. For eksempel hvis vi spiller dovregubbens hall og barna
leker troll. Musikken forsterker leken, stemningen og følelsene til barna, slik
som Angelo beskriver er følelsesaspektet en del av hvordan man erkjenner
musikken (Angelo, 2012). Dette opplever jeg som en viktig del av
musikkarbeidet. En annen viktig side som jeg har lyst til å dra frem er musikk
og danning. Barna identifiserer seg ofte med musikken, og musikken kan
signalisere tilhørighet (Sæther, 2012, s.13). For eksempel at barn gjenkjenner
musikken og dens tilhørighet fra mor som synger, et sted eller andre personer.
I kulset sin bok skriver hun om at musikken kan
være” en nødvendig del av det å være et helt og lykkelig menneske med en sunn
tanke i et sunt legeme” (Kulset,2015, s.29). Jeg tolker dette som at musikken
er en nødvendighet og en naturlig del av livet. Even Ruud snakker om at livskvalitet
er en av musikkens egenskaper. Livskvaliteten beskriver han som “Et godt
følelsesliv, gode mestringsferdigheter, gode sosiale kontakter og relasjoner
til andre, samt opplevelsen av mening og livssammenheng i tilværelsen
(Kulset,2015, s.29).” Ut i fra denne beskrivelsen kan jeg se hvor stor del av
mennesket musikken er. Jeg tolker Ruuds utsagn som at musikken tilfører viktige
elementer til alle sider hos og i barnet. Bare dette syntes jeg understreker
viktigheten av musikkarbeid i barnehagen.
For å oppsummere kan vi se på musikk som et
element i barnekulturen. Jeg har også presentert det jeg tenker er viktig med tanke
på musikkarbeid i barnehagen. Vi som barnehagelærere må være bevisst verdien i
musikk arbeid. Musikk er så mangt for barn og kan ha forskjellig verdi for
hvert enkelt barn. Som barnehagelærer er det viktig å bruke vår kompetanse om
barn og barns utvikling i sammenheng med musikkarbeid for at barn skal få mest
mulig ut av det.
Litteraturliste
Angelo,E. & Sæther,M. (2012). Barnet og musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.
- Kulset, N.B (2015). Musikk og andrespråk: Norsk tilegnelse for små barn med annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget
- Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.
Sæbø, A.B (2011). Kunstfagenes plass i barnehagen. I Bakke,K. , Jenssen, C. & Sæbø, A.B (red). Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
- Vist, T. (2002) Musikken: En kulturell navlestreng. Universitet i Stavanger, Avd. For Barnehagelærere
-
