Hvorfor musikk i barnehagen?

I boken Kunst, kultur og kreativitet står det at begrepet kunst er et gammelt begrep og har vært en del av menneskenes sosiale og kulturelle liv i lang tid. Det som har skapt kunst er menneskets evne til å gi uttrykk for de erfaringer og opplevelser både i bilder, toner, bevegelse, handlinger og ord (2011). I dagens samfunn er det en større satsing på kunst og kultur for å skape et samfunn som folk vi bo i, og for å øke menneskets livskvalitet og hjelpe barn (Sæbø,2011). I følge Vist er musikalitet en evne ved menneske som art. Vi er alle født med musikk i oss, det er en del av” kulturarven” (Vist,2002). “Barnehagen må̊ gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk” (Kunnskapsdepartementet,2011, s.42) I følge det rammeplanen sier har barnehagen et ansvar for at barn får opplevelser innen musikk som går inn under fagområdet kunst, kultur og kreativitet og som igjen kan bidra til at barn skaper sin kultur.

Så hvorfor skal vi ha fokus på musikk i barnehagen? Ut i fra barnehagelærerens syn på fagområdet musikk finnes det ulike begrunnelser for hvorfor vi skal arbeide med dette. Noen av disse begrunnelsene kan være trivsel, glede, felleskap, språkopplæring, sosial kompetanse og det å arbeide med følelser og opplevelser (Angelo, 2012, s.120). Jeg tenker at dette er gode elementer å begrunne musikk med. I boken Barnet og musikken tar de for seg fire deler hvor det er ulike begrunnelser for hvorfor musikkarbeid. I første del ser vi musikkarbeidet ut i fra perspektivene lek, estetikk og kreativitet. Joseph Levys tenkning er sentralt her, han påpeker tre ulike dimensjoner i lek. Indre motivasjon, suspensjon av virkeligheten og indre base for kontroll. Begrepet indre motivasjon forklares som at barnet er med fordi at dette er noe de har lyst til og ikke på tvang. Suspensjon av virkeligheten kan forklares med at barnet inntar en ny rolle og gjør det umulige mulig. Indre base for kontroll kan gi barna en følelse av et ønske om å delta og selvkontroll (Angelo, 2012). I andre del ser man på sammenhengen mellom danning og musikk. Danning er en prosess om det å formes som menneske i relasjon til omgivelsene. Å se musikk i sammenheng med danning vil si å se på dens virkning i forhold til menneskets personlighet, evner og tilværelse (Angelo,2012).  I del tre ser man på nytteverdien til musikken, hvordan dette kommer frem i de ulike kompetanseområdene hos barna. Her kan man se hvordan musikken styrker utviklingen både språklig, motorisk og sosialt. Den siste delen er hvordan man erkjenner musikkarbeidet i barnehagen. Her er det følelsesaspektet som er sentralt, hvordan man kan utvide og utdype kunnskap om følelser på (Angelo,2012).

Som nevnt ovenfor er dette gode argumenter for hvorfor vi skal arbeide med musikk. Verdien til musikken var noe jeg opplevde fremtredende i praksis. Her kunne jeg se hvordan det å bruke musikk som verktøy og i hverdagen kan være med på å styrke språk, det sosiale og leken. Ut i fra min erfaring i praksis ser jeg at musikken også gir impuls til lek og andre estetiske aktiviteter. For eksempel hvis vi spiller dovregubbens hall og barna leker troll. Musikken forsterker leken, stemningen og følelsene til barna, slik som Angelo beskriver er følelsesaspektet en del av hvordan man erkjenner musikken (Angelo, 2012). Dette opplever jeg som en viktig del av musikkarbeidet. En annen viktig side som jeg har lyst til å dra frem er musikk og danning. Barna identifiserer seg ofte med musikken, og musikken kan signalisere tilhørighet (Sæther, 2012, s.13). For eksempel at barn gjenkjenner musikken og dens tilhørighet fra mor som synger, et sted eller andre personer.

I kulset sin bok skriver hun om at musikken kan være” en nødvendig del av det å være et helt og lykkelig menneske med en sunn tanke i et sunt legeme” (Kulset,2015, s.29). Jeg tolker dette som at musikken er en nødvendighet og en naturlig del av livet. Even Ruud snakker om at livskvalitet er en av musikkens egenskaper. Livskvaliteten beskriver han som “Et godt følelsesliv, gode mestringsferdigheter, gode sosiale kontakter og relasjoner til andre, samt opplevelsen av mening og livssammenheng i tilværelsen (Kulset,2015, s.29).” Ut i fra denne beskrivelsen kan jeg se hvor stor del av mennesket musikken er. Jeg tolker Ruuds utsagn som at musikken tilfører viktige elementer til alle sider hos og i barnet. Bare dette syntes jeg understreker viktigheten av musikkarbeid i barnehagen.

For å oppsummere kan vi se på musikk som et element i barnekulturen. Jeg har også presentert det jeg tenker er viktig med tanke på musikkarbeid i barnehagen. Vi som barnehagelærere må være bevisst verdien i musikk arbeid. Musikk er så mangt for barn og kan ha forskjellig verdi for hvert enkelt barn. Som barnehagelærer er det viktig å bruke vår kompetanse om barn og barns utvikling i sammenheng med musikkarbeid for at barn skal få mest mulig ut av det.

Litteraturliste  

Angelo,E. & Sæther,M. (2012). Barnet og musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.

-      Kulset, N.B (2015). Musikk og andrespråk: Norsk tilegnelse for små barn med annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget

-       Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Sæbø, A.B (2011). Kunstfagenes plass i barnehagen. I Bakke,K. , Jenssen, C. & Sæbø, A.B (red). Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

-      Vist, T. (2002) Musikken: En kulturell navlestreng. Universitet i Stavanger, Avd. For Barnehagelærere

-      

Aktivitet med fokus på improvisasjon og instrumenter

Målgruppe: 0-3år

Mål: Styrke barnas indre motivasjon og egen skapende prosess i her og nå øyeblikk.

Hvordan: Denne aktiviteten er allsidig og kan gjøres på flere måter. Her kan du bruke forskjellige instrumenter; Trommer, rasleegg, djembe og regnstav. Det barnet som spiller instrumentet velger hva de som danser skal gjøre når musikken stopper. For eksempel at alle må sette seg ned med rumpa først når musikken stopper. Her er det mye rom for improvisasjon og utforskning av forskjellige instrumenter og lyder.

Hvorfor: Denne aktiviteten er med å stimulere barnas kroppsbevissthet, da vi bruker kroppsdelene våre når vi stopper opp og skal sette oss ned (Angelo,2014,s.142). Improvisasjon er å finne på selv, fri, fantasi og fabulere (Berre, s.183)

Litteraturliste:  Sæther, M. & Angelo, E. (2012). Barnet og musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Aktivitet med fokus på lytting

Målgruppe: 3-6år

Mål: Styrke konsentrasjon og barnets oppmerksomhet, og gi barna mestringsfølelse.

Hvordan: Denne lytteleken er spennende for barna. Barna kan selv velge hva som skal gjemmes og om man skal bruke hendene eller bruke andre instrumenter. For eksempel tromme, å tromme svakt eller sterkt. Før du begynner aktiviteten er det lurt å klappe svakt og sterkt sammen med barna slik at de får en forståelse av begrepene.

Hvorfor: Musikk er mangfoldig, og ha lytte aktiviteter i barnehagen kan bidra til at barnet utvider sin musikkforståelse. Å leke med lyder og lytte er viktig i musikalsk skapende arbeid. Det kan bidra til å stimulere barnas utforskertrang (Sæther, 2012, s.41).

Litteraturliste: Sæther,M. & Angelo, E.(2012). Barnet og musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Sang for de alle yngste

Målgruppe: 0-3 år

Mål: Oppleve mestring i et sosialt felleskap, bli kjent med ulike sanger 

og oppleve gleden av musikk i barnehagen.

Hvordan: Vi er en familie på fem, er en fengende sang for de yngste. I sangen teller vi til fem, vi bruker fingrene for hvert pinnsvin. 

Vi bruker også bevegelser når vi synger makk, snegle og kakkerlakk. Makk tar du pekefingeren i håndflaten og vrikker på den.

 Sneglene bruker du pekefing og langefing på begge hendene og lager "hermetegn". Og kakkerlakk kiler du barna på magen.

 Dette syntes de yngste barna er gøy, og når de kjenner til sangen sitter de å venter på kakkerlakken som kommer å kiler dem.

 Da kan vi gjerne lage en lyd også når vi kiler barna. 

Hvorfor: Denne sangen stimulerer kroppsbevissthet. Vi bruker hendene når vi teller pinnsvin, så her tar vi for oss tallramsen.

 For de yngste barna kan det skape trygghet og nærhet når vi kiler dem på magen (Berre,2012 s.30)

Litteraturliste: Berre, Å. (2012). Mer musikk!: Med de minste. Oslo: Norsk Noteservice

Sang med dans og bevegelse

Målgruppe: 2-6 år

Mål: Barna opplever glede gjennom dans og bevegelse. Sanger med dans og bevegelse er også med å styrker barnas kroppsbevissthet og motorisk.

Hvordan:

Du halling, Du halling er en sang med bevegelse. Alle står i ring å holder hendene. Mens vi synger Du halling, Du halling nå må du ete mykje graut, går vi rundt i ring. Når vi synger med honning, med honning så blir du stor og staut, så går vi rundt i ring motsatt vei. Og tilslutt når vi synger tralalala, går vi innover mot midten og stopper når vi sier stopp.  

Hvorfor: Fysisk bevegelse er et viktig element i musikk. Barn er født fysisk aktive og det kan derfor være vanskelig å sitte stille i en musikksamling. (Kulset,2015,s.32) Derfor kan det være viktig å ha en sang med dans og bevegelse. Dans og bevegelse kan også visualisere formen eller oppbygningen i musikken. Variasjoner i tempo og dynamikk kan synliggjøres med kroppslige bevegelser (Sæther,s.40)

Litteraturliste: 
Kulset, N.B (2015). Musikk og andrespråk: Norsk tilegnelse for små barn med annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget
Sæther, M. & Angelo, E. (2012). Barnet og musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget.